Sykedagsmafiaen på Raipas

Da kan jeg erklære meg frisk igjen. Ikke for det at jeg har vært syk så veldig lenge. Men sykdom er et tidsfordriv jeg helst ikke vil innbefatte meg med på et sted som dette.

I dag er det søndag.

Fredag hadde vi oppstart på et todagers førstehjelpskurs. Vi gikk igjennom sentrale ting som HRL, frost- og brannskader, bandasjering, spjelking, nakke-, hode-, ryggskader, og diverse diverse. Lærerikt og interessant. Skuespillertalenter ble avslørt. Desverre ble del to på lørdag ikke aktuelt for min del.
Dagen forløp seg sånn: God start. Frokost til vanlig tid (07.30), morrasamling klokka åtte, ord for dagen, og en halvtimes pause før undervisninga. Kurset begynte med litt over en times foredrag om førstehjelp. Så langt alt greit.
Men etterhvert som klokka begynte å nærme seg ti, var det et lite ubehag som meldte seg. Dette lille ubehaget utviklet seg sakte men sikkert til en uutholdelig kvalme. Så dermed satt jeg gjennom mesteparten av FH-kurset.
Utover ettermiddagen og kvelden ble kvalmen bedre, før den forsvant helt. Så da tenkte Sylvi: "Okay, frisk igjen." Så senkvelden hadde vi jentefilmkveld på Raipas. Med masse snop. Håh jadda.
Rundt klokka to var det rett opp av senga, ut på do, og med hodet nedi dass. Og der satt jeg da, i noen timer, og hadde det koselig for meg selv. Utpå mårnigen kom jeg meg endelig i seng, og fikk sovet tre-fire timer, før jeg ikke fikk sove lenger klokka åtte.
Lykken i jævelskapen var jo at vi var to syklinger på samme tid. Mikkel fra førsteetasjen var enda sykere enn meg, nemlig. Så vi dannet likesågodt Sykedagsmafiaen på Raipas.
Og gjett om vi var kjappe med rekrutteringa: Rundt tolv-ett kom vår kjære bofelle Ingrid tilbake til internatet med magesmerter. Heldigvis virket det som de gikk over etterhvert.
Lørdagskvelden hadde begivenhetene planlagt for seg, nemlig Elevkveld. Med Ville Vesten som tema. Så hele huset Raipas var til slutt fullt av folk som løp rundt i cowboy-kostymer. Og vi var ikke dårligere enn at vi spilte tilhørende musikk.
Så da resten av huset gikk til kveldsmat, satt nå jeg og strikket på en hals og så en sesong med Scrubs sammen med Mikkel. Etter kveldsmaten kom det imidlertid ramlende en ytterst kvalm Håkon inn ytterdøra. Så vi hadde Scrubs-kveld, vi. Men det virket ikke som om Håkon fikk noe langvarig sykdomstilfelle. Det jeg vet.

Og så må jeg til slutt legge ved noen bilder av "min" kjære Klaus, den nydeligste av de nydelige:


Foto: Heidi H. Johansen