En mil med kano på Altaelva

Action er bra for både det ene og det andre, men aller best for daffe og morratrøtte Sylvier, og småirritabelt humør. Hvor mye noen for så vidt rolige stryk nedover langs Altaelva kan kalles action kan jo diskuteres. Men i det minste fikk fiskebollene i overarmene fart på seg!



Normal start på dagen: Frokost 07.30 og morrasamling 08.00. Oppmøte i hundegården 08.45. I dag var min og Irenes første dag med hvalpestell. Vi steller hvalpene til ei tispe ved navn Helly, ganske enkelt etter merket Helly Hansen. Heidi H. var også med i dag. Vi har nemlig det aller nyeste hvalpekullet: To og en halv uke er de, nurkene. Syv små; seks hannhunder og ei tispe.
Heldige som vi er får vi velge navn etterhvert. Kriteriene er at alle søsken må gå under et tema, og det temaet skal ha noe med natur å gjøre. Den beste ideen til nå er gamle indianernavn.

Heidi Marie er en dreven kanokaptein.

Litt slit måtte til, ja.

Men altså, elvepadling.

Rundt klokka elleve-halv tolv lasta vi åtte kanoer på en tilhenger, og tilhengeren på en maxitaxi. Vi kjørte oppover i retning Peska og videre oppover. Ca. ei mil fra Alta River Camping og Øytun lempa vi plastfarkostene ut på vannet. Selvfølgelig måtte vi ha noen prøverunder og innføring i gunnleggende padleteknikk.

Deretter bar det endelig nedover laksestrykene. Heidi Marie var kaptein i første omgang, og etter litt strev og om og men fikk vi teamworken på gli. Det er nemlig ikke så lett å styre en kano som en skulle tro.

Det blir aldri for mye action på meg! (Nesten...)

Liten rastepause langs elva.

Litt tursjokolade er alltid bra.



Heidi H. er som vanlig aldri sur på tur.

Raipasfjellet.

En avslappende dag. I ca. to minutter.


To blide førkjer på tur.

Selvfølgelig klarte jeg og Heidi Marie oss fint helt til vi skulle gå i land ved Alta River Camping. Da klarte vi å komme akkurat litt for langt ned inn mot bredden, sånn at vi kom forbi den lille åpninga som var der. I stedet havna vi midt oppå en ganske lang stein akkura så langt fra land at vi ikke nådde inn, og der ble vi stående. Så til slutt tok jeg mot til meg og redda oss druknende bikkjekjørere inn på land. Skoene mine fikk bada seg.

Men egentlig var jeg nok glad til for å ha fått en unnskyldning til å bli litt ekstra våt. Så det så.

Sykedagsmafiaen på Raipas

Da kan jeg erklære meg frisk igjen. Ikke for det at jeg har vært syk så veldig lenge. Men sykdom er et tidsfordriv jeg helst ikke vil innbefatte meg med på et sted som dette.

I dag er det søndag.

Fredag hadde vi oppstart på et todagers førstehjelpskurs. Vi gikk igjennom sentrale ting som HRL, frost- og brannskader, bandasjering, spjelking, nakke-, hode-, ryggskader, og diverse diverse. Lærerikt og interessant. Skuespillertalenter ble avslørt. Desverre ble del to på lørdag ikke aktuelt for min del.
Dagen forløp seg sånn: God start. Frokost til vanlig tid (07.30), morrasamling klokka åtte, ord for dagen, og en halvtimes pause før undervisninga. Kurset begynte med litt over en times foredrag om førstehjelp. Så langt alt greit.
Men etterhvert som klokka begynte å nærme seg ti, var det et lite ubehag som meldte seg. Dette lille ubehaget utviklet seg sakte men sikkert til en uutholdelig kvalme. Så dermed satt jeg gjennom mesteparten av FH-kurset.
Utover ettermiddagen og kvelden ble kvalmen bedre, før den forsvant helt. Så da tenkte Sylvi: "Okay, frisk igjen." Så senkvelden hadde vi jentefilmkveld på Raipas. Med masse snop. Håh jadda.
Rundt klokka to var det rett opp av senga, ut på do, og med hodet nedi dass. Og der satt jeg da, i noen timer, og hadde det koselig for meg selv. Utpå mårnigen kom jeg meg endelig i seng, og fikk sovet tre-fire timer, før jeg ikke fikk sove lenger klokka åtte.
Lykken i jævelskapen var jo at vi var to syklinger på samme tid. Mikkel fra førsteetasjen var enda sykere enn meg, nemlig. Så vi dannet likesågodt Sykedagsmafiaen på Raipas.
Og gjett om vi var kjappe med rekrutteringa: Rundt tolv-ett kom vår kjære bofelle Ingrid tilbake til internatet med magesmerter. Heldigvis virket det som de gikk over etterhvert.
Lørdagskvelden hadde begivenhetene planlagt for seg, nemlig Elevkveld. Med Ville Vesten som tema. Så hele huset Raipas var til slutt fullt av folk som løp rundt i cowboy-kostymer. Og vi var ikke dårligere enn at vi spilte tilhørende musikk.
Så da resten av huset gikk til kveldsmat, satt nå jeg og strikket på en hals og så en sesong med Scrubs sammen med Mikkel. Etter kveldsmaten kom det imidlertid ramlende en ytterst kvalm Håkon inn ytterdøra. Så vi hadde Scrubs-kveld, vi. Men det virket ikke som om Håkon fikk noe langvarig sykdomstilfelle. Det jeg vet.

Og så må jeg til slutt legge ved noen bilder av "min" kjære Klaus, den nydeligste av de nydelige:


Foto: Heidi H. Johansen

Orros: Bilder

Første tur - Tre dager

Hei! Jeg heter Sylvi, og har herved opprettet en egen blogg for mitt år på Øytun FHS i Alta. Bare for å unngå rot i systemet, eller for i det hele tatt å ha et system. I løpet av dette året skal jeg altså gå hundekjørelinja, og gleder meg enormt til det.

Vel, så hadde vi vært på tur da! Destinasjonen var skolehytta Orros, og hele skolen på 117 elever pluss lærere, familiene deres, 15 kjørehunder og 7 hvalper var med. Det har vært tre heftige dager dager. Inntrykkene har vært mange, og jeg har stort sett ikke sittet stille i løpet av hele turen.

Torsdag kjørte to fulle busser med turklare ungdommer oppover mot Kautokeino. Et sted langs veien kalt Midtstua ble vi sluppet av og overlatt våre egne sterke bein. Det vil si, hundekjøregruppa hadde jo litt ekstra drakraft i oppoverbakkene.

Vi gikk sist med hundene, så da vi kom opp til Orros hadde de første gruppene allerede tent bål og kokt vann og kaffe. Alt vi hadde å gjøre var å stalle opp hundene mellom trærne og sortere utstyret. Kvelden gikk med til aktiviteter som stipendiatene - heretter kalt stippene - arrangerte for oss.

Fredag var turdag. Vi ble delt inn i flere forskjellige aktivitetsgrupper, og skulle bevege oss litt rundt i nærområdet rundt Orros. Jeg var så grei å hoppe på naturfotogruppa, så nå kan jeg faktsik litt mer om å bruke speilreflekskameraet mitt. Det skal jeg etterhvert bevise i løpet av dette innlegget. Prøve i hvertfall.

Senere på kvelden hadde stippene arrangert en lek hvor vi gikk mellom åtte forskjellige poster og skulle utføre forskjellige oppgaver. Blant annet lage en rett linje av alle klærne våre mellom to trær, balansere en bøtte ved hjelp av føttene våre, komme oss over et område med å være så få personer i kontakt med bakken som mulig, løpe hinderløype med forskjellige oppgaver, osv.

Her er bilder fra naturfotodagen:

Lørdag var hjemtur. Klokka tolv tok vi på tur fra Orros. Denne gangen var jeg med på toppturgruppa, og gikk sammen med førti andre over en topp på litt voer 600 meter over havet. Tungt, men utrolig gøy! Bildene sier alt: