Førerkortsøknad for nordlendinger

Alt man kommer over.


Etternavn:
(_) Hansen
(_) Olsen

Fornavn: (Kryss av i riktig boks)
(_) Arnt-Hugo
(_) Arnt-Roger
(_) Arnt
(_) Stein-Roger
(_) Roy-Bjarne
(_) Roy
(_) Roy- Tormod
(_) Roy- Helge
(_) Tommy
(_) Tommy Andre
(_) Jim-Torry
(_) Jim-Arnt
(_) Sølvi
(_) Gørill
(_) Gudleif

Alder: ____ vintre

Kjønn: ____ M _____ K _____ Vet ikke

Fødested:
(_) Sjark
(_) Fjøs
(_) Stabbur
(_) Traktor
(_) Kornåker
(_) Tråler
(_) Vet ikke

Stilling:
(_) Arbeidsledig (_) Arbeidsledig
(_) på tiltak (_) Attføring/trygd

Samboer/kones navn: __________________________

Forhold til samboer/kone:
(_) Søster
(_) Bror
(_) Tante
(_) Onkel
(_) Kusine
(_) Mor
(_) Far
(_) Sønn
(_) Datter
(_) Kjæledyr

Inntekt siste ligningsår:
(_) 0-19999 (_) 20000-39999
(_) Bare svart - kan ikke oppgis

Antall barn i ditt hus: ___

Antallet som mulig er dine: ___

Mors navn: _______________________Fars navn: _______________________
(Hvis usikker, hopp over punktet)

Utdannelse: 0 ? 1 ? 2
(Sett ring rundt den høyeste karakteren du fikk)

Har du
(_) stjålet eller (_) leid bobilen din?
(Kryss av i riktig boks)

Antall kjøretøy du selv eier: ___

Antallet kjøretøy du kan kjøre: ___

Antallet traktorer: ___
Antallet sjarker: ___

Hvor mange hagler har du: ___

Hvor oppbevarer du dem:
(_) Traktoren
(_) Soverommet
(_) Stabburet
(_) Kjøkkenet
(_) Redskapskjulet

Når ble Amazonen BMW?en Granadaen din førstegangsregistrert:

195_Hvilken motor har du satt i den?
(_) 5,7 Chevy - 370 HK
(_) 8,3 Chevy med 20x innsprøytning direkte i twinturboen ?m/1250

HKHvor mange terninger er du i besittelse av?
(_) 10-19
(_) 20-99
(_) Kan ikke telle så langt

Hvor mange ekstralys har du på bilen (_) el. traktoren (_) din:
(_) 6-9
(_) 10-19
(_) 20-29

Hvor kraftig lyser ekstralysene på Amazonen BMW?en el.Granadaen din opp veien?
(_) 250 meter
(_) 2 kilometer
(_) Brukes under høstjakta - lyser bl.a. opp fjellsida.

Har du egen høygaffel-holder?
(_) Ja (_) Nei Hvis nei, vennligst forklar:____________________

Aviser/blader du abonnerer på:
(_) Bondenytt
(_) Villmarksliv
(_) Nationen
(_) Bruktbilforum
(_) Jakt og fiske
(_) Fjøsrøkteren
(_) Sau og Geit
(_) Fiskerinytt
(_) Nei, Nei og atter nei til EU

Antall ganger du har sett en UFO: ___

Antall ganger du har sett Elvis: ___

Antall ganger du har sett Elvis i en UFO: ___

Hvor ofte vasker du deg:
(_) Ukentlig
(_) Månedlig
(_) Forstår ikke spørsmålet

Tannfarge:
(_) Gul
(_) Brun-gul
(_) Brun
(_) Svart
(_) Tannløs

Hvilken snus bruker du:
(_) General snus
(_) General posesnus

Hvor ofte har du kjørt ulovlig med traktoren til bygdedans?
(_) 10-49 ganger
(_) 50-1500 ganger
(_) Ingen ganger såvidt jeg husker

Hvor mange liter sprit kan HB-apparatet ditt produsere per uke?
(_) 50 liter
(_) 100 liter
(_) Avhengig av potensielle sukkerleveranser

Til slutt: Forklar kort hva du tror følgende uttrykk betyr:
"Motgående kjøreretning": _________________________

Ut på tur, aldri sur - alene!

De siste dagene før høstferien var det mye oppstyr rundt en aldri så liten begivenhet: Solotur. Mange av klassene hadde solotur før ferien, og opplevelsene og erfaringene var visst av forskjellig slag. De fleste kom helskinnet og smilende fra det, mens noen trivdes litt mindre alene med naturen.

Nå er ferien over, i dag er det torsdag, og fra tirsdag til i dag var turen endelig kommet til hundekjøring. Tirsdags formiddag bar det som så ofte før avgårde med buss mot Garajokka og Nallovarri.

Første natta lå klassen samlet og spredt for alle vinder. Hver og en ble vi sendt oppover Austre Garrajokklia for å finne oss et passende sted til leirplass. Så var det bare å sette i gang med å bygge gapahuk og samle ved. Når så var gjort skulle det spise middag hver for seg.
Senere på kvelde samlet vi oss nede ved Irenes leirplass for bålkos og pannekaker (Herved omdøpt til "Panneklumper").

Dagen etter fikk vi utdelt koordinater som vi skulle orientere oss fram til. Innenfor det utdelte området skulle vi lage leirplass og overnatte, for så å finne veien hjem til Øytun på egenhånd dagen derpå igjen. Fordelen for oss var jo at vi selvfølgelig hadde med oss hundene våre, så helt alene var vi jo ikke. Man kan jo kalles bortskjemt, men bikkja skal også tas vare på. Så rein ferie er det aldeles ikke, og hunden kommer alltid først.

Flesteparten av oss kom hjem med livet og humøret i behold, og det er nok ikke fritt for at vi pakker litt ekstra utstyr og går på tur aleine flere ganger.

Kongo.

Lunsjpause.

Heidi og Janus klar for alenetur!

Gneis tar lunsj.

Klausegutt.


Thira.


Leir nr. 1.


Middagsbål.


Kl. 05.56.


Leir nr. 2.

Høstferie og tur på Skoddevarre

Det normale folk gjør i høstferien er som regel å reise hjem en tur, koble helt av foran TV'n eller sove lenge. Nå skal dere høre hva tre av de som tilbringer ferien på Øytun har gjort de siste dagene:

Mandag 5. oktober våkna jeg til knallvær klokka tolv på formiddagen. I ett øyeblikk av inspirasjon klarte jeg å gire meg sjøl helt opp på situasjonen: Ferie, knallvær og en drøss med hunder som trenger mosjon. Muligheter?
Kvelden i forveien hadde nemlig jeg og Ane H. diskutert hvorvidt det kunne være aktuelt med en overnattingstur på Skoddevarrefjellet. Værmeldinga ble sjekka, og vi ble enige om at det ble litt stress å gå på tur uten bedre planlegging.
Så her står vi da på vaskerommet, en sein mandagsmorra, begge to, og Sylvi utbryter: "Skal vi gå på tur i dag!"
Joda, Ane var med på det hun. Heidi Marie ble også informert om planene, og vips så hadde vi overnattingstur med hunder på agendaen.

Avreisetidspunkt ble satt til 16.00. Så var et bare å sette i gang med klesvask, matpakkesmøring og pakking. Halv fem var vi borte i hundegården. Utstyr som sager, øks og gryter var vi nok nødt til å stjele (med tillatelse) fra Haralds private lager. Ellers var det hundeutstyr av ymse slag. Og hunder. Heidi Maries Gneis, Anes Tyri og min Klaus var de heldige utvalgte. Og klokka ble fem før vi kom oss avgårde.

Harald ba oss om å være ekstra oppmerksomme på at det kunne være en siste reinflokk der oppe som enda ikke var blitt flytta. Og på vei opp fikk vi faktisk se to små rein i silhuett mot himmelen, i tillegg til en som kom løpende så og si i beina på oss. Så ivrige hunder hadde vi vel ikke på resten av turen!

Furubålet vårt.

Ca. en og en halv time tok det oss å komme godt opp på Skoddevarre, like under Skoddevarretoppen. Da var vi godt og vel langt unna den destinasjonen vi hadde satt oss på kartet. Akkurat der og da var det en nedtur, for det egentlige målet var et vann inne i skogen. Vann og ved. Must nummer én.
Høyt oppe på platået der vi endte opp var det hverken vann eller ved å spore innenfor synsvidde. Men barske HK-jenter som vi er, tok vi bikkjer, øks og sag med oss og gikk på leit nedover mot tregrensa.

Tanken var digert furubål. Og siden furu er en freda tresort må alt som sages ned være dødt. Jo jo, tenkte vi der vi halvt traska, halvt snubla oss nedetter rimdekte berg.

Men lykken sto oss jaggu ta meg bi denne gangen også: Et godt stykke ovenfor den synlige tregrensa, fant vi et digert, enslig furutre liggende vannrett midt oppå en liten bergtopp. "DØDT!" lød det flerstemte ekkoet oppover lia. Fram med sag og øks. Jeg sto med alle tre hundene surra rundt beina mens Heidi Marie og Ane demonterte furua.
Deretter ble Klaus og Gneis festa i ene enden av hver sin kjempegrein som de fikk i oppdrag å trekke opp til leirplassen, mens jeg og Ane bar greiner og kvist. Heidi Marie gav furua en omgang til med saga.
Jeg og Ane fikk hundene på kjetting på hvert sitt tre. Det gikk sin tid før Heidi Marie dukka opp; Ane var på vei for å se etter henne da hun endelig kom. Vi laga oss til bålplass - med soveplass rundt - og fikk henta vann.

Isvann.

Akkurat den aksjonen var et lite kapittel for seg. For det første var vannet bunnfrossent, så vi måtte bruke øks på det. For det andre måtte vi hakke tre hull før vi fant vann som ikke var gjørmete. Det tredje hullet oppsto et lite stykke utpå isen, så pass utpå at jeg satt på isen og hakka. Høyt fjell og mange minusgrader gjør hardt vann. Veldig hardt.
Men vann ble det, om enn med isbiter.

Etter at bålet var fyrt opp og vannet henta, var det tid for kveldsmat til hunder og folk: Fôr, vom, karbonader og potetmos. Og ketchup.
Dermed var det duka for en skikkelig kosekveld i Finnmarkens iskalde verden, med utsikt over hele Alta by og fjord, og enda litt til.

Alta.

Bålkos under fullmånen.

Også disse søte små Oslo-folka jeg har omgitt meg med, da. Ingen av dem hadde sett nordlys før de kom opp hit. Og i går kveld hadde vi enda litt mer hell med oss: Da vi hadde sagt god natt til hundene og krøpet ned i soveposene, fikk vi se ei tynn strime av nordlys svinge seg elegant over Altafjorden. Til glede for oss alle tre.

Toppen av kransekaka var frokosten i morges, som ble inntatt under et lett drev av fint, krystallisert vann. Hele veien ned til Øytun snødde det.
Og da jeg og Ane skulle ut på den daglige turen med valpene hadde det lagt seg et tynt, hvitt teppe på bakken.



Fotos fra Ane Holstad:

Tro - Felleskap eller indiviualisme?

Sylvi har en ny yndlingsbok nå: "Det går så bra så" av Matt Haig. Originaltittel: "The last family in England." Gjett hva den handler om. Hæ?

Hund? Nei?

Joda.

Men det er ei sykt bra bok. Ved første øyekast kan den virke koselig og søt, men det er hæren fløtte meg ikke noe barnelitteratur. Den er rett og slett genialt skrevet, både språkmessig og innholdsmessig. Så til alle som vil ha en anbefaling: Les den!

Men så til dagens situasjon:

Som den kristne folkehøgskolen Øytun er, vil tro alltid være et sentralt tema. Siden det nå er søndag og høstferie har jeg hatt mange lange timer til rådighet for kvasifilosofien min, og her er noen av tankene jeg har gjort meg.

En tanke som plager meg litt, er hvordan folk som virkelig går opp i religionen sin setter så mye inn på å overbevise andre om at det er "den rette troen." Hvordan religioner som bedyrer kjærlighet til sine neste, kan fordømme alle som ikke hører til den samme troen eller påberope seg monopol på nestekjærlighet, er meg fullstendig ubegripelig.

Tidligere i dag datt jeg innom et tilfeldig blogginnlegg av ei jente som visstnok tilhørte ett eller annet kristent samfunn, som gjorde nettopp dette. Dette er et brannfarlig tema, og jeg håper ingen misforstår meg, men jeg tolerere rett og slett ikke den typen misjonering: "Dette er den eneste rette veien, du har intet valg utenom dette, ellers er du ikke like verdige som oss," osv.

Noe annet er det hvis man stiller åpent og sier at: "Denne religionen funker for meg og flere, kanskje det er en mulighet for at den funker for deg også?" Uten å prakke sin egen mening på andre. Det er noe helt annet enn å dele den (Og da skal jeg skynde meg å si at i andre, mer trivielle sammenhenger, så er jeg kanskje litt for flink til å prakke meg selv på andre for å få dem til å være enige, unnskyld meg for det!).

Klart temaet diskuteres av mennesker verden over, det handler tross alt om selve livsstilen vår! Og uenighet vil det visst alltid være allikevel. Kverulantiske lykketroll, det er det vi er alle sammen. Alle vil vi ha noe noe lurt å si, alle vil vi bli hørt og sett for det vi tror og mener, og alle liker vi å føle oss litt bedre enn "de andre." Mennesker er individualister. Og akkurat her skulle jeg til å komme med en kommentar som jeg ikke tror jeg kan stå for uten å ha tenkt litt mer over den.

Saken er den, at jeg fullstendig respekterer det faktum at folk har en annen tro enn meg, og at de forteller andre om den. Jeg vil bare så gjerne at andre kan ha den samme respekten. Nå er dette ikke det jeg nettopp har svartmalt så grundig, dette er bare en meningsytring om et rimelig brannfarlig tema. Nå synes jeg nå likevel at sunn fornuft er den beste trosretninga. I det minste må man klare å bevare en viss form for positivitet og toleranse overfor omverdenen. Som den lille paganisten jeg er.