Valpestell var det første på agendaen, og med det storrengjøring av valpegården til Helly-kullet. De er blitt så store!
Heidi og jeg brukte torsdags kveld og fredags formiddag på tur og trening med Qimmiq, Kazan, Siku og Anatsji. Ja, og så hadde vi med oss Sandras lille Patchi i går. Sandra kjøpte Patchi da hun var hjemme nå i påska. Hun er en skikkelig Alaskahusky, med aner hos de fleste hunderaser langt bak på stamtreet.
Torsdag 8/4-10:
Fredag 9/4-10:
Med godt vær kommer arbeidslysta opp i dagen, og man blir fort effektiv. En annen hundekjøringsgreie er nemlig å flette liner til sleden. Sånn så dagen ut:
 |  |
Hanne med ei bakline og Ane med ei nakkeline
Anatsji slapper av etter masse lek i finværet
Ikke fred å få for den som vil sole seg...
... lille frøken Pathci vil nemlig leke med de store gutta
Siku og Patchi i farta!Og så finnes det en video her.
Tilbake i hundegården var det litt kloklipping og vanndrikking. Siku og Anatsjis kjære irriterende søsken Rawa og Mequa (Mequa er eineste tispe i et kull på syv) kom seg ut av valpegården, så til slutt fikk alle Helly-valpene prøve seg på å stå på kjetting i hovedgården. Unntatt lille Peito da, favoritten min, som står i eget bur med skada fot. Der kan man snakke om verdens nydeligste øyne, jeg må nesten få tatt et bilde jeg kan legge ut.
Heidi inviterte Elin, Ane H. og meg med på litt bålkos på en barflekk rett borti skauen etterpå, med litt kakao og litt blåbærtoddy og masse,masse godt humør. Det endte med slapskrig og skapelsen av ny internhumor, som er like morsomt hver eneste gang.
Elin er bålsjef - ei stund
Elin, Heidi og Ane
Bålkjele tjyvlånt fra Harald...
Alt får man til med litt samarbeid...
Heidi: - Naturens barn!
Elin: - Okay, det her va jævlig varnt.
Ane: - Der kom'en!
Sylvi: *latterkrampe*
Heidi myrder Elin
Siden vi skal på linjefagstur - langtur på åtte dager - på fredag er det så smått begynt å skje forberedelser. HK sto i dag for blant anna turmatlaging, teltsjekking (mhm), skjæring av nye snøteltplugger og frontfjøler til sledene, vasking og sortering av stormkjøkken, og selvfølgelig - alle primusene må være i orden. Og hvem var vel mest skikka til den oppgaven om ikke mitt skappyromane selv og Kristine?
Kristine finner fram pyromanen i seg
Jeg har den allerede...
Så må man sole seg litt innimellom
Kristine: - Kanskje vi burde gå og finne resten av de primusene snart?
Sylvi: - Bare ti minutter til!
Skjønner, greia er at det er faktisk ganske morsomt å leke med bensin og fyrstikker - under kontrollerte forhold så klart.
*ond latter*
Njaa, kanskje noen hadde savna den garasjen tross alt...
Men tenk at det går an sitte ute og sole seg i april, det har jeg ikke opplevd mange ganger i mitt liv.
Å ja! Marta har bursdag i dag, så seinere i kveld blir det feiring med kaker og brus og folk og strålehumør.
Utspekulert som jeg er tromma jeg sammen et lite tog med folk som troppa opp på døra hos Marta klokka åtte i morres. Eller, planen var klokka åtte, men ettersom vi ikke fant Martas Alexander (som sov, trodde vi) blei vi noe forsinka. Nærmere bestemt ett kvarter forsinka.
Men Marta tok smilandes og fornøyd i mot oss, hun, og fikk den derre menuett-som-smaker-litt-papp-men-som-smaker-jævlig-godt-for-det-om-kjøpesjokoladekaka med telys på, en pose med påskesjokoladefigurer av Ingrid, og hundreklemmers gavekort og en kopp av meg.
Herremann, man blir fort forvirra og glømsk når man skal ta flere dager på en gang. Jeg er liksom den typen som lar tankene kjøre av gårde fleire mil i forveien, og når jeg da endelig kommer etter med skrivinga så har jeg glømt halvparten. Ikke rart jeg ikke har gidda å skrive noe særlig i det siste.
Men nå er det tid for å putte inn litt dilldall på den andre bloggen og, og så skal jeg og Marta fordøye noen episoder med "Wolf's Rain."
Tilbake i hundegården var det litt kloklipping og vanndrikking. Siku og Anatsjis kjære irriterende søsken Rawa og Mequa (Mequa er eineste tispe i et kull på syv) kom seg ut av valpegården, så til slutt fikk alle Helly-valpene prøve seg på å stå på kjetting i hovedgården. Unntatt lille Peito da, favoritten min, som står i eget bur med skada fot. Der kan man snakke om verdens nydeligste øyne, jeg må nesten få tatt et bilde jeg kan legge ut.
Heidi inviterte Elin, Ane H. og meg med på litt bålkos på en barflekk rett borti skauen etterpå, med litt kakao og litt blåbærtoddy og masse,masse godt humør. Det endte med slapskrig og skapelsen av ny internhumor, som er like morsomt hver eneste gang.
Elin er bålsjef - ei stund
Elin, Heidi og Ane
Bålkjele tjyvlånt fra Harald...
Alt får man til med litt samarbeid...Heidi: - Naturens barn!
Elin: - Okay, det her va jævlig varnt.
Ane: - Der kom'en!
Sylvi: *latterkrampe*
Heidi myrder ElinSiden vi skal på linjefagstur - langtur på åtte dager - på fredag er det så smått begynt å skje forberedelser. HK sto i dag for blant anna turmatlaging, teltsjekking (mhm), skjæring av nye snøteltplugger og frontfjøler til sledene, vasking og sortering av stormkjøkken, og selvfølgelig - alle primusene må være i orden. Og hvem var vel mest skikka til den oppgaven om ikke mitt skappyromane selv og Kristine?
Kristine finner fram pyromanen i seg
Jeg har den allerede...
Så må man sole seg litt innimellom
Kristine: - Kanskje vi burde gå og finne resten av de primusene snart?Sylvi: - Bare ti minutter til!
Skjønner, greia er at det er faktisk ganske morsomt å leke med bensin og fyrstikker - under kontrollerte forhold så klart.
*ond latter*
Njaa, kanskje noen hadde savna den garasjen tross alt...
Men tenk at det går an sitte ute og sole seg i april, det har jeg ikke opplevd mange ganger i mitt liv.
Å ja! Marta har bursdag i dag, så seinere i kveld blir det feiring med kaker og brus og folk og strålehumør.
Utspekulert som jeg er tromma jeg sammen et lite tog med folk som troppa opp på døra hos Marta klokka åtte i morres. Eller, planen var klokka åtte, men ettersom vi ikke fant Martas Alexander (som sov, trodde vi) blei vi noe forsinka. Nærmere bestemt ett kvarter forsinka.
Men Marta tok smilandes og fornøyd i mot oss, hun, og fikk den derre menuett-som-smaker-litt-papp-men-som-smaker-jævlig-godt-for-det-om-kjøpesjokoladekaka med telys på, en pose med påskesjokoladefigurer av Ingrid, og hundreklemmers gavekort og en kopp av meg.
Herremann, man blir fort forvirra og glømsk når man skal ta flere dager på en gang. Jeg er liksom den typen som lar tankene kjøre av gårde fleire mil i forveien, og når jeg da endelig kommer etter med skrivinga så har jeg glømt halvparten. Ikke rart jeg ikke har gidda å skrive noe særlig i det siste.
Men nå er det tid for å putte inn litt dilldall på den andre bloggen og, og så skal jeg og Marta fordøye noen episoder med "Wolf's Rain."
