Ut på tur, aldri sur - alene!

De siste dagene før høstferien var det mye oppstyr rundt en aldri så liten begivenhet: Solotur. Mange av klassene hadde solotur før ferien, og opplevelsene og erfaringene var visst av forskjellig slag. De fleste kom helskinnet og smilende fra det, mens noen trivdes litt mindre alene med naturen.

Nå er ferien over, i dag er det torsdag, og fra tirsdag til i dag var turen endelig kommet til hundekjøring. Tirsdags formiddag bar det som så ofte før avgårde med buss mot Garajokka og Nallovarri.

Første natta lå klassen samlet og spredt for alle vinder. Hver og en ble vi sendt oppover Austre Garrajokklia for å finne oss et passende sted til leirplass. Så var det bare å sette i gang med å bygge gapahuk og samle ved. Når så var gjort skulle det spise middag hver for seg.
Senere på kvelde samlet vi oss nede ved Irenes leirplass for bålkos og pannekaker (Herved omdøpt til "Panneklumper").

Dagen etter fikk vi utdelt koordinater som vi skulle orientere oss fram til. Innenfor det utdelte området skulle vi lage leirplass og overnatte, for så å finne veien hjem til Øytun på egenhånd dagen derpå igjen. Fordelen for oss var jo at vi selvfølgelig hadde med oss hundene våre, så helt alene var vi jo ikke. Man kan jo kalles bortskjemt, men bikkja skal også tas vare på. Så rein ferie er det aldeles ikke, og hunden kommer alltid først.

Flesteparten av oss kom hjem med livet og humøret i behold, og det er nok ikke fritt for at vi pakker litt ekstra utstyr og går på tur aleine flere ganger.

Kongo.

Lunsjpause.

Heidi og Janus klar for alenetur!

Gneis tar lunsj.

Klausegutt.


Thira.


Leir nr. 1.


Middagsbål.


Kl. 05.56.


Leir nr. 2.